Xanthomendoza in Norway

Fortfarande så stolt!

A revision of Xanthomendoza in Norway is just published. From accepting only a single species in the 1980's, we now recognize five. The long enigmatic X. ulophyllodes is reinstated in the Nordic lichen flora.

Abstract: We distinguish five Xanthomendoza species in Norway, viz., X. borealis, X. fallax, X. fulva, X. oregana, and X. ulophyllodes, based on morphology and molecular evidence. This paper gives an updated taxonomy of the Norwegian species of Xanthomendoza, and addresses previous misconceptions. Xanthomendoza ulophyllodes is reported as occurring in Norway. The species was previously misunderstood in Norway and removed from the Nordic checklist. We show that the nuclear internal transcribed spacer (nrITS) is a useful barcode marker for the treated species. We provide a key and short descriptions of the species, with notes on specific issues, ecology, geographic distribution, illustrations, maps, and a DNA reference library (DNA barcoding).

Download the paper by Lindblom et al. (2019), Graphis Scripta 31 (7): 55–75.

Xanthomendoza ulophyllodes (Herbarium photograph of BG-L-103816, Norway, Oppland, NordFron. Lindblom & Blom L240, (BG). GenBank: MN238699. Scale bar: 2 mm. Photo: E. Timdal.) 

Sjätte december

Dagen är 12:47 timmar kortare än vid midsommar. Det är mörkt, speciellt som det inte ligger snö. Men jag är glad, för det är milt och ingen snö och is! I morse öppnade jag balkongdörren och lyssnade på gärdsmygens sång. Inte förrän i år har jag lärt mig att gärdsmyg markerar revir på vintern!

Igår skickade vi sista versionen av vårt reviderade manuskript till Graphis Scripta! Skönt!

P.S. Och nu fick jag artikeln till korrekturläsning!

Fjärde december

Jag jobbade hela dagen nästan med att revidera vårt Xanthomendoza-manuskript!

Och funderade på årets julköttbullar!

https://mittkok.expressen.se/recept/kottbullar-i-ugn-enkelt-recept/

https://www.koket.se/jul-med-ernst/ernst-kirchsteiger/kottbullar-i-ugn--ernsts-recept/

https://www.ica.se/recept/kottbullar-i-ugn-725937/

Eller
https://underbaraclaras.se/2014/12/17/basta-julkottbullarna/

Fokus

November är här! Den siste oktober kom jag hem från den sista resan 2017. Det var till Danmark; Fredericia och Vejle. Frimärksutställning! Nordia 2017. Nu har jag sagt att jag ska "fokusera på jobbet". Och det gör jag. Men ibland måste jag kolla på foton från Kenya-resan och drömma mig tillbaka en stund...

Johans drömmiga foto av Ellipsvattenbock Kobus ellipsiprymnus defassa på savannen i El Karama. 

Louises foto av en obestämd lav (Teloschistaceae) på parkeringsplatsen i El Karama.

Quick stop Vittskövle

From the car window, we spotted yellow lichens on the walls by the moat (vallgrav) at Vittskövle slott (castle). My father had to park the car for us to be able to look closer. By now, he is used to us shouting "Yellow!!!" from the back seat and knows he has to stop the car…


It was not possible to check the lichens that you can see on the enclosed photo, however we could have a closer look at a couple of thalli on the bridge crossing the moat. We determined them to Xanthoria calcicola. The rest of the population was for obvious reasons not examined. Arup et al. (1997) did not report X. calcicola from Vittskövle and Vittskövle castle is not listed in their visited localities. Thus, we concern this a new find/ locality with a relatively large population of X. calcicola.
 
Locality data: Sweden. Skåne, Kristianstad kommun, Vittskövle  church. Alt.: 10 - 20 m. 18.VII.2017 Louise Lindblom & Hans H. Blom. Coordinates from Sveriges Länskarta: SWEREF99 TM: N:6190219 E:445870 - WGS84 decimal: Lat:55.854451 Long:14.135321 - RT90 2.5 gon V: X X:6192988 Y:1395422  - WGS84: 55°51'16"N , 14°8'7"E




Regrettably, I forgot to take a photo.

Report from Degeberga

On our way to Rinkaby, we stopped for some “Swedish fika“ in Degeberga.

Arup et al. (1997) reported Xanthoria calcicola as a new find (N) there (their locality no. 260). We observed thalli both on a low wall along a path inside the church yard gates (see attached photos), as well as on the outside of the church yard wall. In total, the population consists of approximately 50 thalli.

One non-invasive sample was taken for molecular study.

Locality data: Sweden. Skåne, Kristianstad kommun, Degeberga church. Alt.: c. 30 m. 18.VII.2017 Louise Lindblom & Hans H. Blom. Coordinates from Sveriges Länskarta: SWEREF99 TM: N:6188493 E:443156 - WGS84 decimal: Lat:55.838633 Long:14.092335 - RT90 2.5 gon V: X:6191292 Y:1392686 - WGS84: 55°50'19"N , 14°5'32"E.

Report from Rinkaby

There was only one locality left for us to visit in Skåne, where Xanthoria calcicola had previously been reported growing epiphytic; on Fraxinus sp.

Collection label “Skåne: Rinkaby: kyrkogården, på ask. 1944-06-19 Ove Almborn“ (Herb. LD).

We investigated the church yard walls and trees on July, 18 2017. We found a few thalli on the church yard wall, but not on any trees. The ornamental trees are mostly Acer sp. However, we observed remnants (stumps) of very large trees by the church yard wall where we observed X. calcicola. They had been growing almost inside the wall. (Center of attached photo.)

Perhaps they had been removed because they threatened to damage the church yard wall. And maybe they were the very trees where X. calcicola was growing back in 1944!

Locality data: Sweden. Skåne, Kristianstad kommun, Rinkaby church. Lat./long. 55° 59' 3'' N, 14° 16' 10'' E. Alt.: c. 10 m. 18.VII.2017 Louise Lindblom & Hans H. Blom. Coordinates from Sveriges Länskarta: SWEREF99 TM:N:6204620 E:454439 - WGS84 decimal: Lat:55.984720 Long:14.269762 - RT90 2.5 gon V: X:6207295 Y:1404162 - WGS84: 55°59'5"N , 14°16'11"E.

Literature:
- Lindblom, L. & Blom, H. H. 2016. Xanthoria calcicola (Teloschistaceae, Ascomycota) still present on bark in Sweden. Lindbergia 39: 41-45.
- Lindblom, L. & Blom, H. H. 2017. Kalkvägglav finns fortfarande på bark i Skåne! Lavbulletinen 2016(2): 66-69.

Xanthoria speciation

Tycker att jag hade en poäng med denna argumentation:
"The phylogenetic trees constructed from DNA sequence data resulted in paraphyly of X. calcicola, because X. aureola is nested inside the same clade, which was also the case in a previous study (Scherrer & Honegger 2003). There is a fundamental distinction between gene trees and species trees (Avise 2000, Rosenberg & Nordborg 2002). Paraphyly, or even polyphyly, in gene genealogies might be a temporary transitional state before finally reaching reciprocal monophyly, owing to incomplete lineage sorting of a genetically variable ancestral population (Avise 2000). Consequently, the genealogical paraphyly observed here cannot be taken as evidence that X. aureola and X. calcicola are conspecific, nor can it be interpreted to mean that colonization has proceeded from an inland rock-walls to maritime habitats. The morphological, chemical, and ecological differences along with the lack of shared haplotypes, on the other hand, indicate that X. aureola and X. calcicola are best treated as separate species."

Lindblom & Ekman (Myc. Res., 2005, sid 194)

Min forskning används!

Steven D. Leavitt, H. Thorsten Lumbsch &  Larry L. St. Clair har skrivit en artikel i tidskriften The Bryologist, där de använder min forskning som bas! Kul!
   Artikeln heter "Contrasting demographic histories of two species in the lichen-forming fungal genus Xanthomendoza (Teloschistaceae, Ascomycota)" och handlar om hur klimatförändringar/ istider har påverkat populationerna och utbredningsmönstren hos två av "mina" arter, Xanthomendoza borealis (bipolar) och X. mendozae (endemisk i Nordamerika).
   Fyra av mina artiklar från 2000-talet citeras. Det betyder att forskningen och de resulterande publikationerna var till nytta.




Xanthomendoza galericulata Lindblom (Photo Jan Berge.)

Facebook writing: Nästa släkte

...jag ska skriva om är Rusavskia - men min lilla hjärna spjärnar emot...

Facebook writing: Xanthoria s. lat. V

Teloschistaceae: Xanthorioideae (Xanthoria s. lat.): Clade 2: Polycauliona

 Dette  innlegget, det første etter sommerferien, handler om grynmessinglav (Xanthoria polycarpa) og småmessinglav (Xanthoria candelaria).
 

Begge artene er små, men særlig grynmessinglav kan danne sammenhengende større kolonier. Thallus er noenlunde puteformet og lobene er smale.

Småmessinglav er oftest nesten helt dekket av apothecier, men soredier og isidier mangler. Grynmessinglav har av og til apothecier, men danner alltid soredier (blastidier) fra kanten og undersiden av lobene. Dessuten har grynmessinglav sterkt forgrenete lober med veldig tynne ytre lober, som antageligvis  også kan fungere som vegetative diasporer. Begge har ellipsoide pyknokonidier. De er festet til substratet med underbarken og korte hapterer.

Småmessinglav finnes over hele Norge, men mangler i Finnmark. Grynmessinglav er spredt over hele landet.

I Teloschistaceae-fylogenien i Fig. 1 i Arup m fl (2013) er små- og grynmessinglav hverandres nærmeste slektinger, basert på tre genfragmenter. Artene på denne greinen danner slekten Polycauliona, som er en stor slekt med 1) arter som er små blad- og busklaver som tidligere var i Xanthoria (f.eks. X. tenuiloba,  X. pollinarioides, X. tenax), sammen med 2) skorpeformete, placodioide og leprøse arter (f.eks. C. ludificans, C. luteominia, C. stellata). De fleste artene i slekten Polycauliona forekommer i sydvestre Nordamerika, og en ganske betydende del er til og med endemiske der. Noen få har en videre utbredelse, for eksempel de to artene som vi har her i Norge!

Altså: Grynmessinglav og småmessinglav er også i den nye taksonomien, i samme slekt: Polycauliona; Polycauliona candelaria og Polycauliona polycarpa. Denne slekten er nærmere slekt med Xanthoria s str enn hva den slekten som jeg skrev om før sommeren, dvs Xanthomendoza, er  (Fig. 1 i Arup et al. 2013).

 

En hypotese i jeg har hatt (Lindblom 2001) viser seg å være ganske god: «From my knowledge of the morphology in this genus, I would predict that Xanthoria tenuiloba, together with for example X. candelaria and X. polycarpa, is probably more closely related to the X. parietina/ X. calcicola branch than the X. fallax branch…”

Litteratur

Lindblom, L. 2001. Xanthoria tenuiloba, a new lichen species from Baja California, Mexico. Mycotaxon 80: 375-380.

Se også «Norsk makrolavflora» og «Photo gallery».

Facebook writing: Xanthoria s. lat. IV

4) Xanthomendoza fallax: Som en konsekvens av revisionen av X. fallax-gruppen av Poelt & Petutschnig (1992a, b) trudde man ikke at X. fallax i strikt bemerkelse fantes i Norge (Krog et al. 1994: s 350).

Etter hvert fant jeg en kollekt i materialet som blitt ombestemt til X. ulophyllodes i herbariet i Oslo, som jeg mente var X. fallax. Men ettersom jeg bare jobbet med min revision av artene i Nordamerika, gjorde jeg ikke noe annet enn å legge igjen en lapp med kommentar i herbariekonvolutten… Senere fant Einar Timdal enda en kollekt, som vi ble enig var riktig X. fallax! Vi hadde uavhengig av hverandre besøkt en av lokalitetene (Horten) uten å finne igjen arten. Men, mens vi holdt på å skrive på et manuskript om X. fallax i Norge, fant Einar riktig lokalitet i Oslo - og der vokser jammen en fin populasjon!

Vi har publisert dette i Graphis Scripta (Lindblom & Timdal 2004). Helt til slutt  kommenterte vi: ”… it is not unlikely that more localities may turn up, at least in southern parts of the country. ”, og joda, Einar (og Reidar) har funnet flere voksesteder i Vestfold og Telemark! Men den er fortsatt rødlistet som ”truet” (EN).

Jeg ser i NLD at der finnes to funn fra Nord-Trøndelag (herb TRH), men jeg tror de er feilbestemt; kanskje de egentlig er X. fulva?

Arten vokser på rikbarkstrær, alm, ask, lind og lønn. I Skåne har den to kjente voksesteder, begge på mur. En av murene står rett bak et almetre X. fallax var kjent fra, men som ble hogget ned pga almesyke (Frödén & Lindblom 2003).

Der er ikke noen beskrivelse av morfologien i NLD (ettersom X. fallax ikke var med i Krog et al. 1994), men her er noen ord fra Artfakta (svenske ArtDatabanken):
« Fjällig vägglav har en gulorange till orange, upp till 30 mm bred rosettformad bål. Loberna är 1–2 mm breda, i stort sett plana och ibland svagt uppstigande. Vita till gula rhiziner förekommer ofta. Gula soral förekommer i kraterformade fördjupningar som bildas mellan över- och underbark på kanterna av korta sidolober. Apothecier är ovanliga, orange och 1–2 mm breda. » I NLD Photo Gallery er der 19 fotografier av typisk norsk X. fallax og lokaliteten i Oslo.

For meg er viktige diagnostiske karakterer:
- Thallus med liggende lober
- Soralen ser ut som små fuglereir med små grønnlige soredier (grønnlige fordi soredier har ikke noe barksjikt = forskjell fra blastidier)

- Rhiziner

Xanthomendoza fallax er antageligvis nærmest slekt med X. ulophyllodes (begge artene finnes både i Nordamerika og Europa), men også X. alfredii og X. novozelandica må tas med som potensielt nære slektninger (Fig 1 og Fig 3 i Arup et al. 2013). Men utifra de to figurene og teksten, ser det ut til at slekten Xanthomendoza trenger et nærmere studium fof å avklare relasjonene mellom artene.

Litteratur:

* Frödén, P. & Lindblom, L. 2003. Fjällig vägglav fortfarande kvar i Sverige. Lavbulletinen 2003: 22–25.

* Krog, H., Østhagen, H. & Tønsberg, T. 1994. Lavflora. Norske busk- og bladlav. 2 ed. Universitetsforlaget, Oslo.

* Poelt, J. & Petutschnig, W. 1992a. Beiträge zur Kenntnis der Flechtenflora des Himalaya IV. Die Gattungen Xanthoria und Teloschistes zugleich Versuch einer Revision der Xanthoria candelaria-Gruppe. Nova Hedwigia 54: 1–36.

* Poelt, J. & Petutschnig, W. 1992b. Xanthoria candelaria und ähnliche Arten in Europa. Herzogia 9: 103–114.

X. fallax, Norway, Vestfold, Horten - herb O-L41326

Facebook writing: Xanthoria s. lat. III

Xanthoria s. lat., Clade 2: Xanthomendoza

3) Xanthomendoza poeltii: er en europeisk(?) art, som ble beskrevet i 1997. I lavfloraen til Krog et al. ble den feilaktig kalt X. ulophyllodes, men det er rettet opp i NLD. Det er en innlandsart og finnes fra Telemark til Nord-Trøndelag, på rikbark, for eksempel alm, ask, lønn, men av og til også på bjørk, osp og berg. 

NLD beskriver morfologien:
« Lober 1–1,5 mm brede, sentrale lober tett taklagte, avrundete, med soral som ofte er synlige fra oversiden som en smal bord langs lobekanten. Endelober av og til med nedbøyde spisser. Rhiziner ofte tallrike.» Der er syv illustrasjoner av X. poeltii i NLD Photo Gallery.

For meg er viktige diagnostiske karakterer:
- Thallus gir et rufsete, uordnet inntrykk
- Soralen som en bord langs lobene (norsk navn: leppemessinglav)
- Aldri apothecier eller pyknid

Xanthomendoza poeltii finnes i Krog et al. Lavflora; på side 314, men som X. ulophyllodes. Arten ble opprinnelig beskrevet som ny for vitenskapen av Kondratyuk & Kärnefelt i 1997. Kanskje fordi den er så stygg og har en begrenset utbredelse i Norge, er den ikke med i Håkon Holien & Tønsberg sin Norsk Lavflora.

Xanthomendoza poeltii er nærmest slekt med X. galericulata og X. oregana (begge nordamerikanske arter). Disse tre artene danner en monofyletisk gruppe, som er søstergruppe til de to norske artene i Xanthomendoza (X. borealis & X. fulva), som jeg har skrevet om før i denne Fb-serien.

Jeg har en hypotese om at X. oregana (Nordamerika) og X. poeltii (Europa) egentlig bare er to navn på samme art. Hvis jeg har rett, så vil X. oregana være riktig navn på arten (Gyelnik 1932).

X. poeltii: Sweden, Skaane, Vomb - Arup & Ekman (herb O)

Facebook writing: Xanthoria s. lat. II

Xanthoria s. lat., Clade 2: Xanthomendoza

2) X. fulva: er i Norge ikke samlet lenger nord enn Steinkjær (Nord-Trøndelag). Akkurat som i Nord-Amerika se den ut til å ikke forekomme i kyststrøk, men er vanlig på Østlandet.

NLD sier:» Lober smale (0,3–0,8 mm), ± atskilte, som regel gaffelgrenete, med soredier på undersiden. Endelober ikke nedbøyde. Rhiziner få. Oversiden av varierende farge, guloransje, oransje eller nesten rødbrunt oransje. Apothecier sjeldne.”

Men NB at av og til har den masse oransje spisse rhiziner. Fine illustrasjoner i NLD.

For meg er viktige diagnostiske karakterer:

-          den dype oransje fargen (iblant nesten brunoransje)

-          røde pyknid som tydelige vorter på ovensiden (men de er oftest uvanlige)

-          thallus er tynn og nesten litt gjennomsiktig

-          de smale nesten fingeraktige smålobene («grunne innskjæringer»)

-          de grovkornete sorediene («blastidier»)

Xanthomendoza fulva er nærmest slekt med X. borealis (som jeg skrev om her i går), X. hasseana (Nordamerika) og X. montana (Nordamerika). I avhandlingen min (1997) skilte jeg ikke ut X. weberi (SO Nordamerika) fra X. fulva. (Men jeg rettet opp den feilen seinere, i 2006)… I figur 1 (Arup et al. 2013) kan man se at X. weberi egentlig ikke er nært beslektet med X. fulva i det hele tatt! So it goes…

Xanthoria fulva - Norway, Buskerud, Hole - 20041020 http://www.nhm2.uio.no/botanisk/lav/LAVFLORA/LAVFLORA.HTM

Facebook writing: Xanthoria s. lat.

Xanthoria s. lat., Clade 2: Xanthomendoza
Slekten Xanthomendoza ble beskrevet i 1997 og innholdt en eneste art, typearten X. mendoza. Den forekommer i Amerika. I 2002 ble alle Xanthoria-arter med rhiziner og avlange konidier ført til Xanthomendoza, men slekten har også etterpå gjennomgått noen forandringer.

I dagens definisjon er alle arter bladformet (foliose) utenom en (X. trachyphylla). De har oftest rhiziner på undersiden og konidiene er lange og avlange eller smalt ellipsoide.

Fire arter i Norge. Denne gjennomgang er alfabetisk.

1) Xanthomendoza borealis: er en art med bipolar utbredelse (Lindblom & Søchting 2008). I Norge har vi den fra Oppland til Finnmark, på berg, gjerne tørt under overheng. Den vokser ofte sammen med Xanthoria (Polycauliona) candelaria og kan være litt vanskelig å skille fra den.

NLD beskriver morfologien meget godt:
«Thallus ± puteformet eller uregelmessig utbredt. Lober opprette, tettstående, 2–5 mm høye, avrundete eller med grunne innskjæringer, konvekse eller med nesten røraktig nedbøyde kanter. Oversiden dypt oransje til rødoransje, ± pruinøs mot spissene. Undersiden flekkvis med grovkornete soredier. Rhiziner få til mange. Apothecier meget sjeldne. Pyknidier som regel dårlig utviklede, pyknokonidier stavformede.» Der er fire meget illustrative fotografier av typisk norsk X. borealis i NLD Photo Gallery.

For meg er viktige diagnostiske karakterer:
- Thallus er ofte puteformet med opprette lober
- Oransje farge, oftest men ikke alltid mørkere enn X. candelaria
- Grove soredier (‘blastidier’)
- Ofte helt eller delvis pruinøs

http://www.nhm2.uio.no/botanisk/lav/Photo_Gallery/Xanthoria/borealis_G=Norway+Oppland+Dovre_D=20050803_H=O-L148963_O=E-Timdal_C=ET_I=DSC_1868.JPG

Kommentarer:
- TYPEARTEN: Xanthomendoza mendozae (Räsänen) S.Y. Kondr. & Kärnefelt, Progr. Probl. Lichenol. Nineties. Proc. Third Symp. Intern. Assoc. Lichenol., Biblthca Lichenol. 68: 26 (1997)

- ARTIKEL om X. borealis: LINDBLOM, L. & SØCHTING, U. 2008. Taxonomic revision of Xanthomendoza borealis and Xanthoria mawsonii (Lecanoromycetes, Ascomycota). – Lichenologist 40: 399-409.

Facebook writing: Xanthoria s. lat.

Figur 1 (Arup et al. 2013) viser forholdene mellom underordener, familier, underfamilier og slekter i ordenen Teloschistales. Våre norske arter av Xanthoria sensu lato finner vi, akkurat som før, i familien Teloschistaceae. I Teloschistaceae er der tre monofyletiske grupper med maksimal støtte, Caloplacoideae, Teloschistoideae og Xanthorioideae. Det er altså tre underfamilier som holder i alle molekylære fylogenetiske analyser, men deres innbyrdes slektskapsforhold er uklart.

Vi kommer at holde oss i underfamilien Xanthorioideae, som forfatterne (Arup et al. 2013) analyserer i to deler («Clade 1» og «Clade 2») i figur 2 og 3. Jeg tenker starte i «Clade 2», der vi finner fire norske arter i slekten Xanthomendoza.

Facebook writing: Xanthoria s. lat.

Dette er de 10 artene som i dag er kjent fra Norge:

 • Xanthoria aureola - kystmessinglav
• Xanthoria borealis - fjellmessinglav
• Xanthoria candelaria - grynmessinglav
 • Xanthoria elegans - raudberglav
• Xanthoria fallax - buktmessinglav (En)
• Xanthoria fulva - dvergmessinglav
• Xanthoria parietina - vanlig messinglav
• Xanthoria poeltii - leppemessinglav
• Xanthoria polycarpa - småmessinglav
• Xanthoria sorediata – kalkmessinglav
 

To ytterligere arter som jeg mener er sannsynlig å finne i Norge er Xanthoria calcicola (Sverige i hvert fall N til Varbergs festning på vestkysten; Danmark) og X. ulophyllodes (Storbritannia, der jeg har sett den i Scotland). For ca 10 år siden samlet Hans og jeg en Xanthoria utenfor Vinstra, som vi preliminært etiketterte X. «ulophyllodes». Dessverre har vi ikke klart å finne ute om det virkelig er den arten (enda)...

Xanthomendoza ulophyllodes locality, Scotland.

Facebook group writing

Inspirert av Einar Timdal sine epistler om Wahlenberg her på "Norske Lav", tenkte jeg skrive en serie småstykker om artene i slekten Xanthoria s.lat. i Norge. Det har skjedd en god del siden seneste utgave av Krog et al. (1994, Lavflora. Norske busk- og bladlav. Universitetsforlaget), både floristiskt og systematisk. Fargefloraen av Holien & Tønsberg (2006, Norsk lavflora, Tapir) behandler kun fire arter, antagelig valgt ut fordi de er de mest uproblematiske (Xanthoria parietina, X. elegans, X. candelaria, X. polycarpa).

 Dessuten ble nylig en ny systematikk for familjen Teloschistaceae publisert, se lenke. Å skrive om konsekvensene for taxa kjent fra Norge blir en god måte for meg å selv lære meg de nye slektene! Håper jeg! Så følg med!

Två veckor

Påsk om två veckor, det ser jag fram emot! Då ska jag hyra en bil och så ska jag och HHB exkurera! Jag ska äta godis, läsa bra böcker och se på TV!

Egentligen skulle det här inlägget ha rubriken "Ketchupeffekten"; efter några lugna veckor hände plötsligt "allt" torsdag/fredag! 1) Slutspurtar med ett manuskript, 2) medförfattar två(!) andra manus, 3) Teloschistaceae-artikeln som kom måste jag naturligtvis läsa, 4) så fick jag en förfrågan om att vara referee (från en tidsskrift som jag aldrig varken publicerat eller varit faktagranskare för!), 5) X. calcicola-datafilen ska färdigställas, och 6) ett nytt projekt kom till DNA-lab (jag ska extrahera från Iberiasniglar ("mördarsnigel"...). Och våren är på väg! Och jag har varit på bibblan idag och lånat två böcker, som verkar jättebra båda två!

New taxonomy of Teloschistaceae

Äntligen! Finally!!! I've been waiting for so long, and here it is: The new and improved systematics of the lichen family Teloschistaceae! 72 pages of pure GOLD!

Photo: J. Berge

Photo: P. Fröden