Ny bostad steg för steg

Den 16 juni ca kl 11 skrev jag på Facebook:
"På de senaste 18 timmarna har vi blivit kvitt två hyllor från mitt rum, allt byggavfall från köket, och 16 flyttlådor! Pengar in, pengar ut, till slut bara 400 kr minus. Men ett stort steg vidare i «bostadsprocessen». Nöjd!!! "

Books I carry with me through life

Knyta hop säcken (en utmaning jag fick på Fb):

1) Robert M Pirsig: Zen and the Art of Motorcycle Maintenance (Jag læser vældigt sællan en bok mer æn en gång, men denna har jag tappat rækningen på... Visdom som jag kunde førstå. )

2) JRR Tolkien: The Lord of the Rings; The Fellowship of the Ring (Alla ær bra, men ettan ær klart bæst!)

3) Carol Shields: Mary Swann (rekommenderar alla att læsa något av Shields! Nobelpriskandidat, men avled alldeles før tidigt, tyværr... Unless ær en annan højdarbok!)

4) Kurt Vonnegut: Slaughterhouse 5 (Ja, vad ska man sæga? Den boken fick mig att førstå så mycket, om mænniskorna och om mig sjælv.)

5) Selma Lagerløf: Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige (Kunskap, spænning och moral - kan det bli bættre? Karrs och Gråfælls saga ær en hærlig, varm rysare!)

6) Bjørn von Rosen: Samtal med en nøtvæcka (Denna mannens relation med en fågel beskrivs på ett underbart och realistiskt sætt. Ljuvliga illustrationer! Læser den ca en gång om året.)

7) JK Rowling: Harry Potter and the Philosopher's Stone (Pojken som bodde under trappan och inte visste något om sin førhistoria eller om sin gåva. Ett hopp jag alltid bær med mig. Till musik av Van Morrison!?)

8) Helena Curtis: Biology (4th ed) ( Worth Publishers, Inc., 1983) (Detta var førsta grundboken när jag började studera i Lund, på Biologlinjen. En uppenbarelse och mycket från den som jag bär mig i min dagliga biologiska tankeverksamhet)

9) Gertrud Dahlgren (red): Systematisk botanik (Liber, 1985) Älsklingsbotanik-boken! <3 font="">

10) ALLT av Fritiof Nilsson Piraten! Inklusive gravstenen! Lätt att bära!

Facebook writing: Xanthoria s. lat. V

Teloschistaceae: Xanthorioideae (Xanthoria s. lat.): Clade 2: Polycauliona

 Dette  innlegget, det første etter sommerferien, handler om grynmessinglav (Xanthoria polycarpa) og småmessinglav (Xanthoria candelaria).
 

Begge artene er små, men særlig grynmessinglav kan danne sammenhengende større kolonier. Thallus er noenlunde puteformet og lobene er smale.

Småmessinglav er oftest nesten helt dekket av apothecier, men soredier og isidier mangler. Grynmessinglav har av og til apothecier, men danner alltid soredier (blastidier) fra kanten og undersiden av lobene. Dessuten har grynmessinglav sterkt forgrenete lober med veldig tynne ytre lober, som antageligvis  også kan fungere som vegetative diasporer. Begge har ellipsoide pyknokonidier. De er festet til substratet med underbarken og korte hapterer.

Småmessinglav finnes over hele Norge, men mangler i Finnmark. Grynmessinglav er spredt over hele landet.

I Teloschistaceae-fylogenien i Fig. 1 i Arup m fl (2013) er små- og grynmessinglav hverandres nærmeste slektinger, basert på tre genfragmenter. Artene på denne greinen danner slekten Polycauliona, som er en stor slekt med 1) arter som er små blad- og busklaver som tidligere var i Xanthoria (f.eks. X. tenuiloba,  X. pollinarioides, X. tenax), sammen med 2) skorpeformete, placodioide og leprøse arter (f.eks. C. ludificans, C. luteominia, C. stellata). De fleste artene i slekten Polycauliona forekommer i sydvestre Nordamerika, og en ganske betydende del er til og med endemiske der. Noen få har en videre utbredelse, for eksempel de to artene som vi har her i Norge!

Altså: Grynmessinglav og småmessinglav er også i den nye taksonomien, i samme slekt: Polycauliona; Polycauliona candelaria og Polycauliona polycarpa. Denne slekten er nærmere slekt med Xanthoria s str enn hva den slekten som jeg skrev om før sommeren, dvs Xanthomendoza, er  (Fig. 1 i Arup et al. 2013).

 

En hypotese i jeg har hatt (Lindblom 2001) viser seg å være ganske god: «From my knowledge of the morphology in this genus, I would predict that Xanthoria tenuiloba, together with for example X. candelaria and X. polycarpa, is probably more closely related to the X. parietina/ X. calcicola branch than the X. fallax branch…”

Litteratur

Lindblom, L. 2001. Xanthoria tenuiloba, a new lichen species from Baja California, Mexico. Mycotaxon 80: 375-380.

Se også «Norsk makrolavflora» og «Photo gallery».

Om livet ger dig...

Torkild Sköld skriver på sin Fb-sida "Personligt Ledarskap":

"Jag är inte den som går omkring och tänker positivt om allt och alla, utan jag väljer att ha ett för mig realistiskt förhållningssätt i livet och när det är tuffa tider väljer jag att se det som är positivt i situationen. "...
" Jag kan berätta att det har inte alltid varit så i livet. Men en tid började jag förstå att allt som händer mig är neutralt, det är hur jag väljer att reagera på det som händer mig som skapar resultatet. "
...
"Avslutningsvis vill jag bara säga att vi har alltid ett val och det är hur vi förhåller oss till det som händer oss. Många säger att det är lättare sagt en gjort. Då tänker jag alltid att de har inte tränat färdigt. Det är som att springa ett Marathon. 

Om man inte tränar något innan så är det lätt sagt att man skall springa men det kommer bli svårt att göra det. Men om man istället tränar regelbundet lång tid i förväg så blir det precis som det är sagt, lättare att göra det.
Jag vet vad jag väljer i mitt liv. 

Vad väljer du? Du behöver inte svara mig utan svara dig själv istället."

Facebook writing: Xanthoria s. lat. IV

4) Xanthomendoza fallax: Som en konsekvens av revisionen av X. fallax-gruppen av Poelt & Petutschnig (1992a, b) trudde man ikke at X. fallax i strikt bemerkelse fantes i Norge (Krog et al. 1994: s 350).

Etter hvert fant jeg en kollekt i materialet som blitt ombestemt til X. ulophyllodes i herbariet i Oslo, som jeg mente var X. fallax. Men ettersom jeg bare jobbet med min revision av artene i Nordamerika, gjorde jeg ikke noe annet enn å legge igjen en lapp med kommentar i herbariekonvolutten… Senere fant Einar Timdal enda en kollekt, som vi ble enig var riktig X. fallax! Vi hadde uavhengig av hverandre besøkt en av lokalitetene (Horten) uten å finne igjen arten. Men, mens vi holdt på å skrive på et manuskript om X. fallax i Norge, fant Einar riktig lokalitet i Oslo - og der vokser jammen en fin populasjon!

Vi har publisert dette i Graphis Scripta (Lindblom & Timdal 2004). Helt til slutt  kommenterte vi: ”… it is not unlikely that more localities may turn up, at least in southern parts of the country. ”, og joda, Einar (og Reidar) har funnet flere voksesteder i Vestfold og Telemark! Men den er fortsatt rødlistet som ”truet” (EN).

Jeg ser i NLD at der finnes to funn fra Nord-Trøndelag (herb TRH), men jeg tror de er feilbestemt; kanskje de egentlig er X. fulva?

Arten vokser på rikbarkstrær, alm, ask, lind og lønn. I Skåne har den to kjente voksesteder, begge på mur. En av murene står rett bak et almetre X. fallax var kjent fra, men som ble hogget ned pga almesyke (Frödén & Lindblom 2003).

Der er ikke noen beskrivelse av morfologien i NLD (ettersom X. fallax ikke var med i Krog et al. 1994), men her er noen ord fra Artfakta (svenske ArtDatabanken):
« Fjällig vägglav har en gulorange till orange, upp till 30 mm bred rosettformad bål. Loberna är 1–2 mm breda, i stort sett plana och ibland svagt uppstigande. Vita till gula rhiziner förekommer ofta. Gula soral förekommer i kraterformade fördjupningar som bildas mellan över- och underbark på kanterna av korta sidolober. Apothecier är ovanliga, orange och 1–2 mm breda. » I NLD Photo Gallery er der 19 fotografier av typisk norsk X. fallax og lokaliteten i Oslo.

For meg er viktige diagnostiske karakterer:
- Thallus med liggende lober
- Soralen ser ut som små fuglereir med små grønnlige soredier (grønnlige fordi soredier har ikke noe barksjikt = forskjell fra blastidier)

- Rhiziner

Xanthomendoza fallax er antageligvis nærmest slekt med X. ulophyllodes (begge artene finnes både i Nordamerika og Europa), men også X. alfredii og X. novozelandica må tas med som potensielt nære slektninger (Fig 1 og Fig 3 i Arup et al. 2013). Men utifra de to figurene og teksten, ser det ut til at slekten Xanthomendoza trenger et nærmere studium fof å avklare relasjonene mellom artene.

Litteratur:

* Frödén, P. & Lindblom, L. 2003. Fjällig vägglav fortfarande kvar i Sverige. Lavbulletinen 2003: 22–25.

* Krog, H., Østhagen, H. & Tønsberg, T. 1994. Lavflora. Norske busk- og bladlav. 2 ed. Universitetsforlaget, Oslo.

* Poelt, J. & Petutschnig, W. 1992a. Beiträge zur Kenntnis der Flechtenflora des Himalaya IV. Die Gattungen Xanthoria und Teloschistes zugleich Versuch einer Revision der Xanthoria candelaria-Gruppe. Nova Hedwigia 54: 1–36.

* Poelt, J. & Petutschnig, W. 1992b. Xanthoria candelaria und ähnliche Arten in Europa. Herzogia 9: 103–114.

X. fallax, Norway, Vestfold, Horten - herb O-L41326

Facebook writing: Xanthoria s. lat. III

Xanthoria s. lat., Clade 2: Xanthomendoza

3) Xanthomendoza poeltii: er en europeisk(?) art, som ble beskrevet i 1997. I lavfloraen til Krog et al. ble den feilaktig kalt X. ulophyllodes, men det er rettet opp i NLD. Det er en innlandsart og finnes fra Telemark til Nord-Trøndelag, på rikbark, for eksempel alm, ask, lønn, men av og til også på bjørk, osp og berg. 

NLD beskriver morfologien:
« Lober 1–1,5 mm brede, sentrale lober tett taklagte, avrundete, med soral som ofte er synlige fra oversiden som en smal bord langs lobekanten. Endelober av og til med nedbøyde spisser. Rhiziner ofte tallrike.» Der er syv illustrasjoner av X. poeltii i NLD Photo Gallery.

For meg er viktige diagnostiske karakterer:
- Thallus gir et rufsete, uordnet inntrykk
- Soralen som en bord langs lobene (norsk navn: leppemessinglav)
- Aldri apothecier eller pyknid

Xanthomendoza poeltii finnes i Krog et al. Lavflora; på side 314, men som X. ulophyllodes. Arten ble opprinnelig beskrevet som ny for vitenskapen av Kondratyuk & Kärnefelt i 1997. Kanskje fordi den er så stygg og har en begrenset utbredelse i Norge, er den ikke med i Håkon Holien & Tønsberg sin Norsk Lavflora.

Xanthomendoza poeltii er nærmest slekt med X. galericulata og X. oregana (begge nordamerikanske arter). Disse tre artene danner en monofyletisk gruppe, som er søstergruppe til de to norske artene i Xanthomendoza (X. borealis & X. fulva), som jeg har skrevet om før i denne Fb-serien.

Jeg har en hypotese om at X. oregana (Nordamerika) og X. poeltii (Europa) egentlig bare er to navn på samme art. Hvis jeg har rett, så vil X. oregana være riktig navn på arten (Gyelnik 1932).

X. poeltii: Sweden, Skaane, Vomb - Arup & Ekman (herb O)

Facebook writing: Xanthoria s. lat. II

Xanthoria s. lat., Clade 2: Xanthomendoza

2) X. fulva: er i Norge ikke samlet lenger nord enn Steinkjær (Nord-Trøndelag). Akkurat som i Nord-Amerika se den ut til å ikke forekomme i kyststrøk, men er vanlig på Østlandet.

NLD sier:» Lober smale (0,3–0,8 mm), ± atskilte, som regel gaffelgrenete, med soredier på undersiden. Endelober ikke nedbøyde. Rhiziner få. Oversiden av varierende farge, guloransje, oransje eller nesten rødbrunt oransje. Apothecier sjeldne.”

Men NB at av og til har den masse oransje spisse rhiziner. Fine illustrasjoner i NLD.

For meg er viktige diagnostiske karakterer:

-          den dype oransje fargen (iblant nesten brunoransje)

-          røde pyknid som tydelige vorter på ovensiden (men de er oftest uvanlige)

-          thallus er tynn og nesten litt gjennomsiktig

-          de smale nesten fingeraktige smålobene («grunne innskjæringer»)

-          de grovkornete sorediene («blastidier»)

Xanthomendoza fulva er nærmest slekt med X. borealis (som jeg skrev om her i går), X. hasseana (Nordamerika) og X. montana (Nordamerika). I avhandlingen min (1997) skilte jeg ikke ut X. weberi (SO Nordamerika) fra X. fulva. (Men jeg rettet opp den feilen seinere, i 2006)… I figur 1 (Arup et al. 2013) kan man se at X. weberi egentlig ikke er nært beslektet med X. fulva i det hele tatt! So it goes…

Xanthoria fulva - Norway, Buskerud, Hole - 20041020 http://www.nhm2.uio.no/botanisk/lav/LAVFLORA/LAVFLORA.HTM

Facebook writing: Xanthoria s. lat.

Xanthoria s. lat., Clade 2: Xanthomendoza
Slekten Xanthomendoza ble beskrevet i 1997 og innholdt en eneste art, typearten X. mendoza. Den forekommer i Amerika. I 2002 ble alle Xanthoria-arter med rhiziner og avlange konidier ført til Xanthomendoza, men slekten har også etterpå gjennomgått noen forandringer.

I dagens definisjon er alle arter bladformet (foliose) utenom en (X. trachyphylla). De har oftest rhiziner på undersiden og konidiene er lange og avlange eller smalt ellipsoide.

Fire arter i Norge. Denne gjennomgang er alfabetisk.

1) Xanthomendoza borealis: er en art med bipolar utbredelse (Lindblom & Søchting 2008). I Norge har vi den fra Oppland til Finnmark, på berg, gjerne tørt under overheng. Den vokser ofte sammen med Xanthoria (Polycauliona) candelaria og kan være litt vanskelig å skille fra den.

NLD beskriver morfologien meget godt:
«Thallus ± puteformet eller uregelmessig utbredt. Lober opprette, tettstående, 2–5 mm høye, avrundete eller med grunne innskjæringer, konvekse eller med nesten røraktig nedbøyde kanter. Oversiden dypt oransje til rødoransje, ± pruinøs mot spissene. Undersiden flekkvis med grovkornete soredier. Rhiziner få til mange. Apothecier meget sjeldne. Pyknidier som regel dårlig utviklede, pyknokonidier stavformede.» Der er fire meget illustrative fotografier av typisk norsk X. borealis i NLD Photo Gallery.

For meg er viktige diagnostiske karakterer:
- Thallus er ofte puteformet med opprette lober
- Oransje farge, oftest men ikke alltid mørkere enn X. candelaria
- Grove soredier (‘blastidier’)
- Ofte helt eller delvis pruinøs

http://www.nhm2.uio.no/botanisk/lav/Photo_Gallery/Xanthoria/borealis_G=Norway+Oppland+Dovre_D=20050803_H=O-L148963_O=E-Timdal_C=ET_I=DSC_1868.JPG

Kommentarer:
- TYPEARTEN: Xanthomendoza mendozae (Räsänen) S.Y. Kondr. & Kärnefelt, Progr. Probl. Lichenol. Nineties. Proc. Third Symp. Intern. Assoc. Lichenol., Biblthca Lichenol. 68: 26 (1997)

- ARTIKEL om X. borealis: LINDBLOM, L. & SØCHTING, U. 2008. Taxonomic revision of Xanthomendoza borealis and Xanthoria mawsonii (Lecanoromycetes, Ascomycota). – Lichenologist 40: 399-409.

Facebook writing: Xanthoria s. lat.

Figur 1 (Arup et al. 2013) viser forholdene mellom underordener, familier, underfamilier og slekter i ordenen Teloschistales. Våre norske arter av Xanthoria sensu lato finner vi, akkurat som før, i familien Teloschistaceae. I Teloschistaceae er der tre monofyletiske grupper med maksimal støtte, Caloplacoideae, Teloschistoideae og Xanthorioideae. Det er altså tre underfamilier som holder i alle molekylære fylogenetiske analyser, men deres innbyrdes slektskapsforhold er uklart.

Vi kommer at holde oss i underfamilien Xanthorioideae, som forfatterne (Arup et al. 2013) analyserer i to deler («Clade 1» og «Clade 2») i figur 2 og 3. Jeg tenker starte i «Clade 2», der vi finner fire norske arter i slekten Xanthomendoza.

Facebook writing: Xanthoria s. lat.

Dette er de 10 artene som i dag er kjent fra Norge:

 • Xanthoria aureola - kystmessinglav
• Xanthoria borealis - fjellmessinglav
• Xanthoria candelaria - grynmessinglav
 • Xanthoria elegans - raudberglav
• Xanthoria fallax - buktmessinglav (En)
• Xanthoria fulva - dvergmessinglav
• Xanthoria parietina - vanlig messinglav
• Xanthoria poeltii - leppemessinglav
• Xanthoria polycarpa - småmessinglav
• Xanthoria sorediata – kalkmessinglav
 

To ytterligere arter som jeg mener er sannsynlig å finne i Norge er Xanthoria calcicola (Sverige i hvert fall N til Varbergs festning på vestkysten; Danmark) og X. ulophyllodes (Storbritannia, der jeg har sett den i Scotland). For ca 10 år siden samlet Hans og jeg en Xanthoria utenfor Vinstra, som vi preliminært etiketterte X. «ulophyllodes». Dessverre har vi ikke klart å finne ute om det virkelig er den arten (enda)...

Xanthomendoza ulophyllodes locality, Scotland.

Facebook group writing

Inspirert av Einar Timdal sine epistler om Wahlenberg her på "Norske Lav", tenkte jeg skrive en serie småstykker om artene i slekten Xanthoria s.lat. i Norge. Det har skjedd en god del siden seneste utgave av Krog et al. (1994, Lavflora. Norske busk- og bladlav. Universitetsforlaget), både floristiskt og systematisk. Fargefloraen av Holien & Tønsberg (2006, Norsk lavflora, Tapir) behandler kun fire arter, antagelig valgt ut fordi de er de mest uproblematiske (Xanthoria parietina, X. elegans, X. candelaria, X. polycarpa).

 Dessuten ble nylig en ny systematikk for familjen Teloschistaceae publisert, se lenke. Å skrive om konsekvensene for taxa kjent fra Norge blir en god måte for meg å selv lære meg de nye slektene! Håper jeg! Så følg med!