2) X. fulva: er i Norge ikke samlet lenger nord enn
Steinkjær (Nord-Trøndelag). Akkurat som i Nord-Amerika se den ut til å ikke
forekomme i kyststrøk, men er vanlig på Østlandet.
NLD sier:» Lober smale (0,3–0,8 mm), ± atskilte, som regel gaffelgrenete, med soredier på undersiden. Endelober ikke nedbøyde. Rhiziner få. Oversiden av varierende farge, guloransje, oransje eller nesten rødbrunt oransje. Apothecier sjeldne.”
Men NB at av og til har den masse oransje spisse rhiziner. Fine illustrasjoner i NLD.
For meg er viktige diagnostiske
karakterer:
-
den dype oransje fargen (iblant nesten brunoransje)
-
røde pyknid som tydelige vorter på ovensiden (men de er oftest
uvanlige)
-
thallus er tynn og nesten litt gjennomsiktig
-
de smale nesten fingeraktige smålobene («grunne innskjæringer»)
-
de grovkornete sorediene («blastidier»)
Xanthomendoza fulva er nærmest
slekt med X. borealis (som jeg skrev om her i går), X. hasseana (Nordamerika)
og X. montana (Nordamerika). I avhandlingen min (1997) skilte jeg ikke ut X.
weberi (SO Nordamerika) fra X. fulva. (Men jeg rettet opp den feilen seinere, i
2006)… I figur 1 (Arup et al. 2013) kan man se at X. weberi egentlig ikke er
nært beslektet med X. fulva i det hele tatt! So it goes…
Xanthoria fulva - Norway, Buskerud, Hole - 20041020 http://www.nhm2.uio.no/botanisk/lav/LAVFLORA/LAVFLORA.HTM |
No comments:
Post a Comment