Ett brev

Jag skrev ett brev i dag:
"Kjære UNICEF Norge, Røde Kors, og Leger Uten Grenser:

Denne uken har jeg fått henvendelser fra alle tre organisasjonene, på vanlig post og e-post, med ønske om støtte til å redde barns liv i Jemen.

Det som skjer er hjerteskjærende og jeg føler virkelig med alle mennesker som lider i kriger over hele verden. Spesielt når det handler om barn blir jeg lei meg, naturligvis.

Men hva skjer med de barn som blir reddet i Jemen? UNICEF skriver om Rubas far, som har dårlig råd. Jeg blir bett om å støtte familier i lignende situasjoner, så at barnen kan overleve. Men hva skjer med Ruba og alla jenter som vi redder livet på? Fedrene har jo fortsatt dårlig råd. Jo, for en drøy uke siden fikk vi se i Dagsrevyen hva disse jentene kan bli utsatt for: Å bli giftet bort i ung alder, kanskje ned i 10 års alder! Til en eldre mann.

Denne reportasjen og denne kunnskapen, at det hvert år er 12 000 000 jenter som blir giftet bort (dvs solgt) til ett meget vanskelig og farligt liv, KNUSTE hjertet mitt!

Jeg vet ikke om jeg selv hadde holdt ut ett øde som dette! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men akkurat nå kan jeg ikke støtte denne innsamlingsaksjonen.

Med vennlig hilsen,
Louise Lindblom"